Sticampen i Soon samlet over 60 stisykkelentusiaster til en hel helg med lek og moro med høy gjørmefaktor. Det er ikke alltid målet med trening er å komme først fram. Blant stientusiastene er det gjerne de som er lengst borte som vinner.

– Resultatlista i denne sporten ser du på folk: Når du bare ser store smil, da vet du at du har vunnet, forklarer Lars Frigård ivrig.

Han er guide på sticampen og gleder seg som en unge når han ser andre trives.

– Høydepunktet er jo det sosiale. Smilet går jo rundt på folk når de sykler på sti, sier Frigård.

Når det er sagt er det ingen tvil om at de som takler crux og tekniske hindringer på en elegant eller snedig måte, nyter anerkjennelse.

– Det blir ikke konkurranse i tradisjonell forstand, men det er slik man hevder seg litt, sier Frigård, som uten tvil nyter en hel del street cred.

– Men det er vel så gøy å se at andre fikser det og får det til. Det er like gøy som å klare deg selv, sier Frigård.

Det handler om å samle en gruppe som har det artig med røtter og gjørme, og som kan dele opplevelsene.

– Det viktigste er at folk trives og sitter igjen med gode opplevelser, sier Martin Tveitnes, som er en av arrangørene.

– Vi vil gjerne vise fram Son og det vi har å tilby, og et utvalg av litt ulike turer, sier han.

Stort spenn
Campen trakk alt fra ferskinger til garva stisyklister. Noen har syklet mye i Son, andre var der for første gang.

– Dette var helt konge. Det er spennende terreng med god flyt, og gøy å stoppe ved tekniske crux og guffe over dem, stråler Christian Nørstebø, som var i Son for første gang.

Kjæresten Kristin Ellefsen syns campen var en fin mulighet til å lære av de som har syklet mye, kjøre nye turer og treffe andre stientusiaster.

– Det er utrolig sosialt og gøy, og mye kjekke folk, sier jenta fra Kristiansand.

– Jeg er helt fersk, så det er en læringsprosess. Jeg suger til meg alt jeg kan og kikker på hvordan andre sykler og løser ting, sier Ellefsen, som kaller seg nybegynner. Likevel holdt hun godt følge med gruppa på den greit krevende løypa Happy Trails. 

– Men jeg måtte trille opp og ned noen av cruxene, sier Ellefsen beskjedent.

Redd for landeveien
Nørstebø har drevet med stisykling lenge, og er livredd for å bli bitt av landeveisbasillen.

– Jeg har hørt at de som prøver racer sjelden kommer tilbake til terreng. Så jeg er livredd for å prøve det, ler Nørstebø.

Det virker imidlertid lite sannsynlig at Nørstebø konverterer de første 14 dagene. Han er helt frelst på sti.

– Det er så moro og så utfordrende at du glemmer alt annet, at beina er sure eller at det er dårlig vær. Du kan ikke tenke lenger enn neste stein og neste rot. Det er ikke anledning til det. Så det er en fin måte å tømme hodet på, sier Nørstebø.

Mye å glede seg over
Helgas snadderliste lokket med turer oppkalt etter det som ventet:

”Paradisstien” kommer med forklaringen krevende teknisk sti med en del knot og noen fotisett. Noen tekniske høydemeter og mange fine utforkjøringer. Stien som virkelig får deg til å kjenne at du lever. Partier som får adrenalinet til å bruse, og her er det Carpe Diem som gjelder.

”Happy Trails” beskrives slik: Mange fine tekniske stier. Krever litt ferdighet for å finne god-flyten her. Verdens beste lekeplass, og kan minne deg om en tur til Tusenfryd. Berg og dalbane er gøy.

”Eventyrstien” sies å være enkle flytstier med lite høydemeter. En tur som kan anbefales for de som er litt nybegynnere. Noen tekniske crux som krever litt ekstra, men mesteparten består av herlige flytstier.

”Deør Kort med Kolås” skal angivelig være middels vanskelig og byr på en tur innom lekeplassen i Son. Noen crux å bryne seg på, men stort sett fine flytstier. En fin tur som ikke trekker alle kreftene ut av deg men heller gir deg påfyll på livsnyterkvoten.

”Mot kysten” er også en tur med raske stier, og noe transport. Relativt lite høydemeter og stier der du får fram the good feeling.