Det er ikke vanskelig å bruke over 50.000 kroner på en sykkel. Og det er veldig moro. – Jeg tenkte at hvis jeg skulle bruke 50.000 kroner på en sykkel, så måtte det bli nå eller aldri, sier Heidi Kjærnåsen Halbakken fra Elverum.

Hun tok steget i år, og parkerte den gamle sykkelen til rundt 30.000 kroner. Ikke noen snuskete sykkel det heller, men forskjellen er enorm, sier Halbakken.

– Det er en helt annen flyt, sier Halbakken, som rev i nye hjul til det nye vidunderet mens hun var i gang. Det har hun ikke angret på.

– Hjul er viktig, konstaterer hun, og legger til at hun ikke har brukt originalhjulene siden hun fikk de nye.

– Det er som dag og natt. Jeg har omtrent ikke tatt i den gamle sykkelen siden jeg fikk den nye, sier Halbakken. (Saken fortsetter under bildet)


Halbakken angrer ikke et minutt på at hun brukte 50.000 kroner på ny sykkel. Foto: Ingeborg Scheve

25.000 kroner kiloen
Vekt er den største forskjellen mellom en sykkel til 25.000-30.000 kroner og en til det dobbelte. Og det er ikke mye vekt det er snakk om heller.

– Det koster 25.000 kroner kiloen, sier Lasse Mjerskaug i Hardrocx, og understreker at en sykkel til 25.000 kroner også er en veldig god sykkel.

Mens en 26-tommers sykkel til 25.000-30.000 kroner gjerne veier 10 kilo pluss/minus, veier en til 50.000 kroner under 9 kilo. Den vekten knipes inn på gjennom dyrere og lettere utstyr, lettere ramme, lettere hjulsett og i noen tilfeller også karbon krankarmer. Det er de små detaljer på noen gram hver som i sum gir en lettere og raskere sykkel, sier Mjerskaug.

For eksempel vil en sykkel til 50.000 kroner normalt ha setepinne og styre i karbon, mot aluminium på den til 25.000 kroner. Den dyrere sykkelen vil ha Shimano XTR nav, mens den rimeligere har Shimano LX eller XT, det samme gjelder gir, bremser og annet utstyr. Det å gå en komponentgruppe opp koster veldig mye mer på dette nivået, forklarer Mjerskaug, og legger til at steget både reduserer vekten og øker prestisjen.

To kundegrupper
Merskaugs erfaring er at kjøperne til disse syklene generelt faller i to kategorier.

– Den første gruppa er de som har veldig mye penger, men ikke er så veldig raske. Den andre er de som trener og konkurrerer hele tida er i ekstremt god form, og som trenger en så ekstrem sykkel for å sette ny pers i Birken eller for å få framgang, sier Mjerskaug.

Han legger til at det gjerne gir et lite ekstra kick å ha en slik sykkel også.

Kan bli for lett
– Noen gram her og noen gram der blir totalt så du merker det. Men når det gjelder rammen kan du gå på en smell. En karbonramme med veldig tynne vegger er ikke sterk og veldig ømtålig for slag, sier han.

Mjerskaug trekker fram OL-vinner i terrengsykkel Sabine Spitz fra Beijing i 2008. Hun hadde en ekstremt lett karbonramme, så lett og tynn at hun kun fikk lov til å trene korte turer i lett terreng på konkurranserammen før OL. Med den rammen og det letteste utstyret veide sykkelen til den tyske OL-mesteren bare 7.5 kilo, men den tålte også bare en konkurranse.

– På Hardrocx har vi valgt å ikke barbere ramma for mye. Det gjorde vi første året vi hadde karbonramme, og da måtte vi gi ut veldig mange nye rammer fordi de knakk. Det er ikke heldig verken for utøverne eller for oss, sier Mjerskaug.

– Vi har valgt en litt sterkere rammen og litt lettere hjul. 

Ulempen med sykkel i denne prisklassen?
– Det går med en del tid til sykkelvask, ler Halbakken, som også har investert i olje til ulike forhold: våt og tørr olje. Framtida til gamlesykkelen? Den kommer til nytte igjen den også.

– Jeg planlegger å sette vinterdekk på den og bruke den til å sykle ute med til vinteren, sier Halbakken. 
 

Foto: Hardrocx