Jørgen Aukland fokuserer utelukkende på klassiskrenn denne sesongen, og da spesielt på Marcialonga, Vasaloppet og Birken, trekløveret av de virkelige klassikerne. Det blir stadig mer som sykkel. – Jeg har ikke vært god nok i skøyting til å være på pallen, og jeg har større ambisjoner enn å komme på mellom 10 og 20 plass. Men jeg syns det er morsomt å skøyte og jeg kommer nok til å gjøre det mer når jeg ikke satser på langløp mer, sier Aukland til SkiAktiv.no.

– Men jeg er litt kynisk i forhold til at den tida jeg har til rådighet til å trene, den må jeg bruke på klassisk, sier Aukland.

Tre store klassikere
For Aukland og de fleste langløpsspesialistene er det Vasaloppet som er det aller største. Deretter er det Marcialonga og Birkebeinerrennet som kniver om andreplassen på rangstigen, men det er et godt stykke ned dit fra Vasaloppet, forklarer Aukland.

– Birken er det tøffeste rennet med unntak av Norefjellrennet, og det er det største rennet i Norge. Alle snakker jo om at det er så få nordmenn som har vunnet Vasaloppet, men det er også veldig få svensker som har vunnet Birken, påpeker Aukland, som syns det er fint å ha begge rennene fordi de er så forskjellige.

– Birken er en annen type skirenn enn Vasaloppet. Birken har mer krav til ferdigheter som i vanlig langrenn. Det er mer likt en vanlig Femmil, sier Aukland.

– Det krever mye å gå fort i Birken, sier han.

Stadig mer taktisk
Jørgen Aukland ser at langløpene utvikler seg mer og mer i retning av sykkelsporten. Lagarbeidet blir viktigere og det taktiske mer avgjørende.

– Vi er ikke helt der sykkel er ennå. Men som en grunnregel er det sånn at hvis en i laget kommer seg løs, så går ikke resten av laget inn den løperen. Men det er ikke bestemt på forhånd hvem som er kaptein den og den dagen, sier Aukland.

Likevel er det en del taktikk som likner sykkel. Blant annet er det stadig mer bruk av hjelperyttere, løpere i laget som jobber sammen og bytter på å dra for å kjøre inn andre lags løpere som har kommet seg fri, forteller Aukland.

– Det er godt å ha et team bak seg. Da kan man dele på drikke hvis noen mangler og hjelpe hverandre å kjøre inn andre løpere. Det er klart du går sterkere i et lag enn alene.

Men Aukland vet også at det er mulig å hevde seg på egenhånd. Stanislav Rezac fra Tsjekkia er et godt eksempel.

– Rezac er helt alene og har vært det i alle år. Og han klarer seg utmerket godt. Han kan spille taktisk på andre team, sier Aukland.

Tar etter sykling
At langrenn over tid blir mer som sykkel er Aukland sikker på, men foreløpig mangler det de store bonusene som gjør at løperne er villige til å ofre egen seier for en annen løper i laget.

– Pengepremiene til hjelperytterne er ikke mange kronene. Jeg fikk 800 Euro for tredjeplassen i Jizerska forrige helg. Men hadde det vært bedre betalt så hadde nok folk ofret seg mer for hverandre, tror Aukland, som tror det er endringer på gang.

– Nå som TV og media er mer opptatte av langløpene og dekker det, så blir det kanskje mer attraktivt for flere sponsorer, og da kommer det til å bli mer lagspill, sier han.

Aukland trekker fram Tour de Ski som et eksempel.

– Tour de Ski er mer og mer taktikk. Men du får ikke overført alt fra sykkel til langrenn. Det er mindre fordel å ligge bak i langrenn enn i sykkel og det er den sterkeste mann som vinner. Det er ikke alltid det i sykkel, sier Aukland avslutningsvis.
 
Se også: 
Marcialonga er spesielt
Langløpene er framtida
Foto: SkiAKtiv.no